Lykkejeger

Jeg vil helst bli husket som en som smilte mye og stort
Og som brydde seg ordentlig om menneskene rundt meg

Det er greit at andre vet at jeg var mye lei meg
Så lenge de forstod at jeg prøvde å gjøre noe for å endre det

Jeg ønsker forståelse for at jeg har følt meg mye alene
Men at jeg også har vært omringet av mange gode venner

Jeg vil at de jeg har brukt tid med skal vite at jeg har mange gode minner
At jeg verdsetter alle stundene jeg har følt meg bekymringsfri
Og alle gangene de har tatt seg tid til å lytte

Jeg har alltid jaktet på lykke
Men jeg har lært at lykke ikke kan holdes fanget

Bilde fra 21.05.2017 kl. 17.34 #2

Reklamer

Hel på egenhånd

Jeg er glad for at dagene er travle
Jeg er takknemlig for at vi har hytta å dra til for å komme bort
Det er bort, men ikke langt unna
Det er ikke å rømme

Jeg jobber mye utendørs
Det er godt for kroppen og for sjelen
Hvert hugg, hvert kutt er et skritt på vei mot noe
Jobber meg gjennom det, men vet ikke hva det er
Slutter å tenke, slutter å være såret
Bare er der, gjør noe som bidrar til en forskjell
Er nyttig, er i fred, er bare
Stopper opp for å kjenne på luften i lungene
Sola i ansiktet

Her har jeg uendelige prosjekter
Evigvarende solnedganger
Lange pauser
Det gjør så godt
Som om noe gror tilbake til der det skal være i meg
Som om jeg kan være hel når jeg er her
Hel på egenhånd

Bilde fra 25.05.2017 kl. 21.01

Modig

Jeg har sittet fast i denne situasjonen så pinefullt lenge
Det er egentlig litt flaut
Det er den aldri voksne, emosjonelle, intuisjonsfølgende delen av meg som jeg elsker å hate
Jeg kommer aldri til å modnes fra det
Så jeg har akseptert at sånn er det

Men jeg mener også at noe må gjøres
For jeg kommer ingen vei
Og jeg har prøvd med logikk og taktikk, manipulasjon og innpakket ærlighet
Ingenting har fungert
Jeg er fortsatt her
Usvart, alene og i villrede
På stedet hvil

Det er bare å glemme det, lyder ordene fra noen
Det blir ikke noe av hvis det ikke har skjedd innen nå, gi opp
I desperasjonen har jeg valgt å ofre tryggheten, jeg har åpnet meg til de rundt rundt bordet
De på andre siden av ølglasset
De som først delte mitt engasjement, min glede og min nervøsitet
De som lyttet ivrig til den lange fortellingen om det lille som har skjedd
Nå er de også lei
Han har slitt ut oss alle

Bryt mønsteret, da vel, lyder den mest fornuftige stemmen av dem alle
Vær ordentlig ærlig, men vær det for deg selv
Ikke legg det bort, ta tak i det
Si ting som det er
Jeg skriver en melding i modighetens øyeblikk
Nøler, tenker fuck it, og sender
Bryter ut
Elsker det, hater det, og venter på svar

Bilde fra 15.03.2017 kl. 15.58 #4

Takknemlighet

De grønne prikkene forsvinner én etter én i chatten og lysstyrken dimmes på skjermen
Det er en dag i morgen også, og mennesker jeg har møtt på ulike tidspunkter i livet tar beslutningen om å endelig få seg litt velfortjent hvile
Ensomheten treffer meg, men rekker ikke å ta grep før kjærligheten skylder den bort

Jeg er så sinnsykt takknemlig for det jeg har bygget opp rundt meg
Vennene jeg har klart å beholde er gode
De stiller opp og lytter og kommer med råd
De kan det å le av livets tragedier
Og å sette pris på hverdagens små gleder
Det være seg en gåtur når det er fint vær, en telefonsamtale for å høre hverandres stemme når skrevne ord er for lite eller en drikkelek når vi trenger å bli distraherte

De er ekte, reflekterte og kompliserte
De er korttenkte, smarte, trygge og uforutsigbare
Skadet og sterke
Latterfulle og alvorlige
De er en viktig del av meg
Jeg ville ikke vært den samme uten
Og jeg håper jeg har gjort en forskjell hos dem også

41188_10150230120505707_3850023_n